Vi tar alltid heisen
Engelsklæreren min fortalte i dag at det henger et dikt i heisen på skolen som hun syns var så skjønt, og som hun alltid leste når hun tok den. Jeg måtte hjem og søke det opp, og syns det var så skjønt at jeg må dele det med dere.
"Ferdaminne frå sommaren 1985" av Halldis Moren Vesaas
Vi har fått rom i 2.etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen, opp og ned.
Innestengd i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.













